#1: [12-Jul-03] (incomplete)

English version

Norsk

18-Mar-2005 -- Etter å ha jobbet sammen med Terje Mathisen noen år, så var det endelig min tur til å oppsøke et punkt. Og når man først skulle forsøke så måtte jeg finne et som ikke er altfor enkelt...

Etter å ha planlagt lenge en tur for å besøke min mor som bor og arbeider i Tengeru nær Arusha i Tanzania, så fant jeg ut at det var et "incomplete" punkt som ligger en god dagstur derfra. Da vi ankom Tanzania hadde min mor allerede tenkt å foreslå en tur til Tarangire Nasjonal Park, og da var jo halve jobben gjordt...

Etter å ha kjørt rundt i parken noen timer så "parkerte" vi familien på en lodge. Parkguiden og jeg kjørte alene de siste kilometerne og vi prøvde å komme så nær som mulig med bil. Da vi var ca 700 meter fra punktet var veien grodd igjen så at ikke var mulig å se hvor den gikk, vi parkerte LandCruiseren og begynte å gå det siste stykket.

Etter en liten stund ble guiden sliten og bestemte seg for at jeg kunne ta den siste biten alene, og det skal innrømmes at jeg selv begynte å bli en smule svett av å springe i 34°celsius og høy luftfuktighet. Tanken på at når som helst kan et kjøttetende dyr dukke opp, gjorde at det var like før jeg gav opp hele prosjektet, men når jeg likevel var så nær, fikk jeg opp farten og fant punktet noen minutter senere.

English

18-Mar-2005 -- I have been working with Terje Mathisen, the Scandinavian coordinator, for some years, but never visited a confluence point until now. I therefore wanted to make my first trip memorable, as well as somewhat challenging.

My mother lives and works in Tenguru, near Arusha, in Tanzania, so I wanted to take my family along and fly down there from our home in Oslo, Norway. During the planning stage of this trip I discovered that there was an incomplete confluence within reach of a day trip, inside the Tarangire National Park, and when we arrived in Tenguru, I discovered that my mother had already decided to suggest making a trip to this park. Half the battle already won!

After some hours of driving around in the park, we 'parked' my family in one of the lodges. The park guide and me drove alone the last kilometers, trying to get as close as possible by car. When we got to about 700 m from the point the track became so overgrown that it was impossible to follow it, so we parked the LandCruiser and started walking.

Just a short while later, the guide got tired and decided that I could do the last part alone. I'll admit that the combination of 34°C and high humidity made me a bit hot as well. The knowledge that the park was full of carnivorous animals almost caused me to give up, but since I was so close I just ran on and located the point a few minutes later.